Lunas historie..

Dette har jeg aldri gjort før.. Ikke så lett og gjøre noe heller med ett lite turbotroll på 2 som krever mammaen sin hele tiden, men men.. Får prøve..
Har så lyst til å fortelle historien om lille Luna, vil hele verden skal vite om henne.. 

Navnet på selve bloggen sier vel sitt.. Det er noe jeg kjemper for hver eneste dag.. Har nådd bunnen, har jeg trodd, mange ganger, men ser jo at dagen går og livet går videre. Selv uten min kjære Leo og uvitende om hva som vil skje med den syke lille babyen i magen. 
Kjemper hele tiden med å glede å sette pris på de tre fantastiske barna jeg har igjen her hos meg.. Ikke sette sorgene foran, og det fungerer egentlig ganske greit. Jeg elsker alle trollungene mine, selv om jeg bare har tre av dem hos meg. 

Det nærmer seg dagen som Leo skulle blitt 9 mnd. Husker 17 mai i fjor, så gikk jeg rundt med stor mage, uvitende om at den ene tragedien etter den andre skulle skje. I år vil jeg også gå rundt med stor mage, men denne gangen vet jeg at dette kan gå riktig ille.. Leo døde i krybbedød, lille friske gutten min døde bare.. Hvor urettferdig er ikke det?? 13 små dager ble han bare.. Huff jeg savner han.. 

Gleden var stor da jeg fant ut at jeg skulle få en ny liten baby.. Det var ikke så lenge etter Leo døde, men det hjalp masse på sorgen.. Jeg skulle bli mamma igjen, men var og  er veldig klar over at dette ikke er en erstatting for Leo, bare en stor bonus.. 

Kjente gleden igjen og det føltes godt.. Jeg, pappaen og storesøster koste oss masse med den store hemmeligheten vår, for vi viste det ikke ville bli tatt så godt i mot av omverden. 

Så kom tiden for den ordinære ultralyden, jeg hadde med storesøster, som gledet seg vilt til å se den lille søsteren sin :) 
Jeg hadde akkurat fått svare på fostervannsprøven og det viste seg at jeg hadde ei kromosonmessig normal litta jente i magen. Hadde hatt en ultralyd dagen før, pga noen blødninger, og alt så bra ut med vesla..

Vi gledet oss masse. Jeg lot storesøster ta fri fra skolen noen timer for å være med å hilse på.. Dette har jeg angret masse på.. Det viste seg at alt var ikke bra.. Dette hadde jeg ikke vært med på før.. Har hatt 4 perfekte svangerskap, og hadde ingen som helst grunn til å tro at noe skulle være galt med vesla.. Men det var det.. 
Jeg husker ikke så mye fra den dagen, men husker at vi så henne og at de så hjerte hennes var fint (da trodde jeg selvfølgelig at alt var bra) Det var bare det at det lå på feil side. Helt til høyere.. Og magesekken hennes lå der hjerte egentlig skulle ha liggi.. Jeg skjønte nok ikke helt hva dette betydde, men fikk time på Rikshospitalet dagen etter.. 

Den kvelden ringte jeg søsteren min og fortalte at jeg var gravid.. IGJEN.. men at ting ikke var bra.. Vet ikke hvorfor jeg ble så overrasket, for hun er helt fantastisk, men det ble jeg.. Hun støttes oss 100%.. Det føltes godt.. 
Dagen etter fortalte jeg det til foreldrene mine.. De støttet oss også.. 

Så var det tur til Riksen.. Søsteren min var med, den beste støtten jeg kunne hatt da.. Er evig takknemlig for hvordan hun har silt opp i denne tiden.. 

Etter masse venting på sykehuset, ble det tatt ul igjen.. De styrte masse og målte og holdt på.. Jeg skjønte ikke mye da heller, men det ble bekreftet at vesla hadde medfødt mellomgulvsbrokk (Diafragma Hernie) De målte forholdene mellom lungene hennes og hjernen.. Dette skulle bli 1 eller høyere for at hun skulle få 50% mulighet til og overleve. Hennes var bare på 0,6.. Dvs, langt under 50% overlevelse mulighet.. 
Jeg fikk valget da om å avbryte svangerskapet.. Hadde noen uker å bestemme meg.. 
Dette var ett helt umenneskelig valg.. Her ba de en ny englemamma og å ta livet av sitt egent barn, fordi hun var syk.. Jeg ville ikke ha det valget.. Det var en bitteliten mulighet til at hun skulle overleve, og da vil hun bli HELT frisk.. Alt annet fungerer akkurat som det skal.. Jeg kjente jo henne sparke og rulle rundt inne i magen min, jeg var jo nesten 20 uker inn i svangerskapet,.. Hun var jo ikke ett foster, men en baby.. MIN baby.. 

Jeg drøyde og drøyde.. Alle rundt meg mente at "abort" var eneste alternativet, men det var jo ikke det.. 
Jeg kan få ei frisk litta jente.. Brokken hennes kan fikses med en enkel operasjon etter fødsel, men da må hun være sterk nok. Ettersom hjerte og magesekken ligger å trykker på lungene hennes, utvikler ikke de seg som de skal. Det er dette som er det mest kritiske.. 

Jeg sov dårlig de neste ukene, og tenkte på vesla hele tiden.. Da dagen kom som var siste frist for å avbryte, ringte jeg Rikshospitalet og fortalte at jeg kom til å beholde henne.. Jeg fikk stor forståelse fra de og har god oppfølging nå.. I ettertid har lungene hennes faktisk vokst og det de måler er kommet på 1.. De sier det er mye bedre prognoser nå enn det det var, men alikevel ikke mer enn 50%..  Jeg får heldigvis god støtte fra min nærmeste familie så det er bra.. 
Jeg tror dette skal gå bra.. Hun er en liten fighter.. og jeg er totalt forelsket.. 

Vi har bestemt oss for at hun skal hete Luna.. Er sikker på at det kommer til å passe perfekt for henne <3

Dette ble klussete, langt og uryddig, men jeg har som sagt ikke skrevet slik før.. 

Nå håper jeg alle vil være med å krysse fingrene for at lille Luna skal overleve og bli frisk.. Hun blir tatt ut med keisersnitt i begynnelsen av juli.. 

<3 Luna <3

22 kommentarer

www.kr1anna.blogg.no

02.05.2010 kl.09:23

fint skrive : - ]

komenter tilbake - kr1anna.blogg.no

tuuli

02.05.2010 kl.10:58

Vakkert skrevet. Jeg er absolutt med på å krysse fingrene fram til KS. Og etterpå også.

02.05.2010 kl.11:20

Jeg er helt klart med på å krysse fingrene for dere! Dere har jammen vært gjennom nok fra før...

ingvild

02.05.2010 kl.13:22

Så flott at ting ser lysere og lysere ut:-)

Tenker masse på deg:-)

Anette S

02.05.2010 kl.13:25

Beundrer deg sånn for måten du takler dette på og hvor åpen du er om både Leo og Luna!

Ber så inderlig om at Luna skal klare seg og få vokse opp som en frisk jente.

Tenker masse på dere!

Klem anesand

Hanne

02.05.2010 kl.18:27

Er helt klart med på å krysse alt av fingre for Luna! Håper av hele mitt hjerte at det skal gå bra, og at dere skal få oppleve å ha henne hos dere.

Klem fra Hanne

Cecilie Mørk

02.05.2010 kl.18:28

Håper på det beste! Er ei sterk jente du......og Luna slekter jo på sin mor:)

Fint at du har gode støttespillere:)

Klem fra meg

Carina

02.05.2010 kl.18:53

Takk for gode ord alle sammen :)

Anne Britt

03.05.2010 kl.18:25

Krysser alt som krysses kan for dere!!

Ønsker deg og resten av familien din lykke til.

Klem fra AB

Torunn

08.05.2010 kl.00:46

Så flott du skriver. Jeg må gråte en tåre for dere nå for jeg føler virkelig med deg og dine. Har tenkt mye på deg siden det som skjedde med lille Leo og det hender ofte at jeg sender deg noen ekstra gode tanker i håp om at de kanskje på en eller annen mystisk måte skal kunne gjøre dagene dine litt lettere. Jeg Krysser fingre og tær og alt jeg har for at lille Luna skal få møte verden med de aller beste forutsetninger !!

Dette universet setter oss på prøve mange ganger men gir oss bare akkurat det vi takler å mestre. (Selv om det mange ganger virker som om vi er presset til vår ytterste grense.) Når ting ser som mørkest ut er det vi finner ekstra krefter fra de merkeligste steder. Og den kunnskapen vi da tar med oss videre gjør oss bare til enda bedre mennesker.

STOR klem :)

vedgodtmot

08.05.2010 kl.01:14

Torunn: Klem tilbake :) og tusen takk.

HanneP

09.05.2010 kl.14:52

Kjempebra skrevet!! Jeg beundrer deg for styrken og motet ditt!! Håper så inderlig at det går bra med Luna og at dere får se henne vokse opp!! Klem!!

Sullikken (rp)

14.05.2010 kl.14:18

Krysser alt jeg har for at dette skal gå bra.

Didi

14.05.2010 kl.21:39

For en tøff tid du har vært gjennom. En utrolig vanskelig og flott avgjørelse du har tatt! Tenk at du faktisk har gitt henne en mulighet for livet, selv om det kan bety at du igjen må miste et barn. Utrolig sterkt gjort!

Jeg er glad for at jeg kan følge deg i den tiden frem til du har Luna hos deg. Tusen takk for at du velger å dele historien hennes med oss!

Mange klemmer fra meg!

unni

28.05.2010 kl.12:57

Hei! Vet at du går tøffe tider i møte,for vi var igjennom det samme for 2 år siden. Da kom en skjønn liten skapning til verden med diafragma hernie .Det ble noen spennende dager, med opp-og nedturer. Etter 1 uke ble hun operert og fikk lagt alt på plass. Men fortsatt var det en del kriser...opp-og ned. Etter ett par måneder virket det som hun bestemte seg for at nå "gidder"jeg ikke dette mer, og fra den dagen gikk det kun en vei.....framover. Etter 10 uker fikk vi komme hjem. For en glede!!! Jenta vår er i dag frisk og sprudlende som hvem som helst 2 åring,så vi vet at det kan gå bra.Stå på. tenker på dere

Annj

01.06.2010 kl.08:05

Ville bare ønske deg og dine masse lykke til! <3

Jeg har selv ei jente som heter Luna, og synes navnet er så utrolig vakkert.

Måtte dere nå være ferdig med motbør og vonde opplevelser.

Krysser alt jeg har for en lys fremtid for deg, mannen din og ungene dine.

Carina

08.06.2010 kl.23:29

Takk alle sammen :)

Unni: Kan du ikke sende meg en mail på carinasorlien@gmail.com?

Elin

24.06.2010 kl.00:20

Det er en sterk historie du forteller!

Dere har virkelig møtt mer motgang enn det jeg unner noen!

Jeg krysser fingrene for dere og sterkeste lille Luna!

Måtte hun kjempe seg gjennom dette!

Kjetil

07.07.2010 kl.22:19

Tusen takk for at du delte dette. Håper du holder denne bloggen oppdatert. Vi var til ultralyd i dag og skal til Haukeland i morgen. Vi har ei jente som de har sterk mistanke om at har diafragma hernie. Hadde vært fint å kunne følge dere. Håper virkelig det går godt for dere.

vedgodtmot

08.07.2010 kl.18:51

Kjetil: Takk for det.. Håper dere har fått bedre nyheter i dag.

Det går over all forventning med Luna. Hun er bare 11 dager, med de har allerede tatt av respiratoren og hun har pustet fint selv, i over ett døgn nå :)

Lykke til videre :)

07.08.2010 kl.22:20

for en flott blogg. beundrer pågangsmotet ditt og styrken du viser. eg helt sikker på at lille Luna klarer seg bra, jenter er bra figthere. krysser fingerer og tær for dere. lykke til

trude

22.03.2012 kl.19:51

hei godt å lese det går bra .. har aelv akkurat funnet ut jeg venter en slik spesiel liten frøken og odsen er ikke gode men jeg gir henne ikke opp.. hade hvert glad for kontakt med deg om du er noe her . hilsen mammsen29@gmail.com

Skriv en ny kommentar

vedgodtmot

vedgodtmot

36, Lier

Verdens stolteste 5-barns mamma Jeg er mammaen til fem herlige barn selvom jeg bare har fire av dem hos meg. Hvil i fred Leo.. Mamma elsker deg <3 Leo Aaron Svendsen 06.08.09 - 19.08.09

Kategorier

Arkiv

hits